I slektsforskningsprosessen din kan du støte på forvirrende dobbeltdatoer eller en konflikt mellom to forskjellige kalendersystemer. Disse forvirrende datoene forekommer i mange europeiske land i tillegg til andre steder i verden. De stammer fra det historiske skifte fra den julianske til den gregorianske kalenderen, og de påfølgende kalenderjusteringene som begynte på 1500-tallet. Avhengig av forfedrene dine sin opprinnelse kan det også hende at du vil oppdage et kalendersystem som er helt annerledes enn det som brukes i Vest-Europa, Nord- og Sør-Amerika og i mange andre land i verden i dag.
Noe du kommer til å oppleve oftere er historiske opptegnelser som inneholder motstridende datoer. Du kan også finne opptegnelser med datoer som er umulige, for eksempel de som viser at et barn er født etter en eller begge foreldrene er døde, eller før foreldrene til barnet i det hele tatt var født. Flere nettsider for slektsforskning har en funksjon som varsler deg om motstridende datoer. MyHeritage.com har for eksempel et avansert kontrollsystem som heter «Kvalitetssjekk» som gir deg beskjed om mange forskjellig type feil, inkludert motstridende datoer. De fleste av disse problemene kan løses ved at du går nøye gjennom alle datoene i slektstreet ditt, men noen kan skyldes kalenderendringer eller forskjellige kalendersystemer og krever datojusteringer.
Det er viktig at slektsforskere registrerer datoene slik de var da begivenheten skjedde. Når vi oppdager en dato i en opptegnelse med et annet kalendersystem som vi ikke er kjent med, bør vi alltid registrere datoen slik den ser ut. Hvis mulig, bør du også konvertere datoen til kalendersystemet i landet ditt. Vi bør uansett alltid sitere datakilden og inkludere en kopi av opptegnelsen eller en lenke til et digitalt bilde av opptegnelsen så forskere kan verifisere konverteringen og kildeposten senere.
Hundre forskjellige kalendersystem har blitt brukt over hele verden. Alle kalendere kan deles inn i fire typer:
- Lunisolar (sol og måne)
- Solar (bare sol)
- Måne (bare måne)
- Sesongbasert (basert på naturlige observasjoner)
Jo lenger tilbake i tid du utvider din slektsforskning, jo mer sannsynlig er det at du kommer over et annet kalendersystem. Her er noen eksempler på kalendersystemer du kan oppdage under slektsforskningen din.
Julianske/gregorianske kalenderendringer
De mest brukte kalenderne rundt om verden i dag, stammer fra den gregorianske kalenderen som først ble brukt i oktober 1582. Den gregorianske kalenderen ble utviklet av den romersk-katolske kirken og oppkalt etter pave Gregor XIII, og erstattet den julianske kalenderen som ble opprettet da Julius Cæsar regjerte i AUC 708 (48 f.Kr.). Den julianske kalenderen hadde et år på 365,23 dager og ble den mest brukte kalenderen både av det romerske imperiet og hele den vestlige verden i over 1600 år. Fordi den julianske kalenderen ikke lenger var synkronisert med solåret, foreslo den gregorianske kalenderen en endring fra et år på 365,5 dager til et år på 365,2425 dager. De ekstra dagene kompenseres for under skuddår med en ekstra dag i februar måned. Den faktiske kalkuleringen er kompleks, og til og med den gregorianske kalenderen kommer en gang ut av synkronisering med solen og vil kreve fremtidige justeringer.
Noe som er enda mer komplisert innen slektsforskning er at forskjellige land i verden, og til og med provinser og distrikter innad i landet, vedtok den gregorianske kalenderen i forskjellige år, og noen har ikke vedtatt systemet enda. Den gregorianske kalenderen ble vedtatt så tidlig som i 1582 ved pålegg fra pave Gregor XIII, men noen land vedtok ikke kalenderen før på 1900-tallet. Dersom du ønsker å undersøke oversikten over land og når de vedtok kalenderen kan du ta en titt på FamilySearch Research Wiki artikkelen “Julian and Gregorian Calendars.”Du bør å være oppmerksom på datoen kalenderen ble vedtatt i de landene som er en del av slektsforskningen din.
Effekten på forskere avhenger av dato og steder for forskningen deres. Ønsker du å lese en analyse av problemene som kan oppstå kan du ta en titt på MyHeritage Blog artikkelen til Laurence Harris, Head of Genealogy U.K. hos MyHeritage; “Understanding Dates: Five common mistakes to avoid.” Du kan konvertere datoer mellom de to kalendersystemene ved å bruke et digitalt program som blant annet “Converting between Julian and Gregorian Calendar in One Step” av Stephen P. Morse. I dette systemet kan du velge et land og og systemet gir deg deretter den siste brukte julianske datoen og den første datoen den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk. Det er et gap mellom de to datoene som blir «borte». For eksempel, den siste julianske datoen i de britiske koloniene i Amerika var 2. september 1752, og den første datoen i den gregorianske kalenderen var 14. september 1752.
I noen land, som blant annet England og de amerikanske koloniene, begynte det nye året 25. mars og ble endret til 1. januar da den gregorianske kalenderen ble introdusert. Endringen i datoene mellom de to kalenderne blir referert til som Old Style (juliansk) og New Style (gregoriansk). Når det oppstår forvirringer blir begge årene indikert, som for eksempel 3. mars 1733/34. Noen ganger vil en aktuell dato bli markert som OS for Old Style og NS for New Style.
Det er viktig å undersøke datoen for overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen i et gitt land for å unngå motstridende datoer. De manglende datoen kan forårsake forvirring når det kommer til datoer og hendelser i livet til en av forfedrene dine. Hver gang du finner en forfader som levde på samme tid som kalenderne ble endret, burde du være forsiktig med datoene slik de er registrert.
Den franske revolusjonskalenderen
Den franske republikanske kalenderen (eller revolusjonskalenderen) har gjort forskning i Frankrike komplisert. Kalenderen ble implementert under den franske revolusjonen og ble brukt av den franske regjeringen i rundt 12 år fra sent i 1793 til 1805, og i 18 dager av Pariskommunen tidligere i 1871. Ta en titt på Wikipedia artikkelen med tittelen, “French Republican Calendar.” Navnene knyttet til kalenderen, som for eksempel måneder og dager, var nye ord som ble laget da kalenderen ble opprettet. Du kan finne systemer som konverterer datoer mellom den franske republikanske kalender og gregorianske kalender på nett, for eksempel: “Napoléon & Empire, The French Republican calendar.”
Den katolske kirkes liturgiske kalender
Hvis du forsker på gamle katolske kirkeopptegnelser slik de jeg har kommet over i Spania, Italia og mange land i Sentral- og Sør-Amerika, kan du finne datoer som referer til den katolske kirkes liturgiske kalender. De spesifikke datoene i kalenderen varierer derimot avhengig av den katolske tradisjonen til landet du gjør forskning. Den ortodokse kirke er for eksempel forskjellig fra den Den katolske kirke. Hvis du ønsker en mer utdypende diskusjon kan du ta en titt på Wikipedia artikkelen “Liturgical year.”
Noen av hendelsene i den liturgiske kalenderen ble også vedtatt av protestantiske kirker. Jeg har funnet ut at de gregorianske og julianske kalenderdatoene generelt fremkommer av oppnevnelsen selv. Hvis de gregorianske eller julianske kalenderdatoene derimot ikke står oppnevnt, kan det ta lang tid å finne ut av hvilke datoer det gjelder.
Regnal-årene til de engelske monarkene
Den engelske regenkalenderen («nte regjeringsår for konge eller dronning X», forkortet til «n X», osv.) er vanlig i mange historiske dokumenter og blir fortsatt brukt i mange offisielle britiske regjerings- og juridiske dokumenter, spesielt i parlamentariske vedtekter. Heldigvis er ofte datoen fra den julianske eller gregorianske kalenderen inkludert. Hvis den ikke er det, må forskeren gjennomføre litt ekstra historisk forskning for å fastslå tilsvarende dato. Det finnes nettsider som beregner datoer basert på regjeringsårene som inkluderer lister over alle monarkene ved hjelp av konverteringsverktøy. Se “Calculate dates based on regnal years.”
Den jødiske kalender
Jeg ble involvert med datoer i den jødiske kalenderen da jeg begynte å undersøke mine jødiske forfedre i Nederland. Tradisjonelt sett begynner den jødiske dagen ved solnedgang, definert til som tiden solen forsvinner. Bøker og dataprogrammer for konvertering av datoer mellom den jødiske og gregorianske kalenderen er basert på «dagslys»-delen av den jødiske dagen. Se artikkelen fra JewishGen.org med titelen, “Introduction to the Jewish Calendar.” Her er en kort forklaring av den jødiske kalenderen fra Yale University biblioteks artikkel med tittelen “About the Hebrew Calendar”:
Den jødiske kalenderen, avledet fra den eldgamle hebraiske kalenderen, har vært uendret siden rundt 900 e.Kr. Den jødiske kalenderen er den offisielle kalenderen for Israel og brukes av jøder verden rundt som en religiøs kalender. Utgangspunktet for den hebraiske kronologien er året 3761 f.Kr., datoen da verden ble skapt som beskrevet i Det gamle testamentet. Den jødiske kalenderen er luni-solar, basert på månemånedene på 29 dager alternerende med 30 dager. En ekstra måned blir satt inn hvert tredje år, basert på en syklus på 19 år. Datoer for den jødiske kalenderen er betegnet AM (Latin anno mundi, «verdens år») og BCE (før vår tidsregning).
Her er en link til en av nettsidene som konverterer datoer fra den jødiske kalenderen: Jewish/Hebrew Date Converter
Den tradisjonelle kinesiske kalender
I følge Worldometers, utgjør befolkningen i Kina omtrent 18.47% av hele verdens befolkning. Før Kina vedtok den gregorianske kalenderen 1. januar 1912, brukte de den tradisjonelle kinesiske kalenderen. Den tradisjonelle kinesiske kalenderen, også kjent som landbrukskalenderen, blir derimot fortsatt brukt for mange formål, som blant annet feiring av høytider. Historisk var det flere forskjellige versjoner av denne kalenderen. Se Wikipedia, Chinese calendar. Opprinnelsen til den kinesiske kalenderen kan spores tilbake til det 14. århundre f.Kr. Det finnes flere nettsider som konverterer den kinesiske kalenderen til den gregorianske, og den gregorianske kalenderen til den kinesiske. Se “Chinese Calendar Date Converter.”
Du kan komme over flere måter å registrere datoer i din egen forskning. Det føles alltid godt å «knekke koden» og finne en dato du kan bruke i forskningen din. Fortsett å lær og fortsett å søke.