Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at når to søsken får sitt DNA testet, vil deres resultater vanligvis bli ganske like. Det som derimot kommer overraskende på mange er at to søsken (ikke tvillinger), med samme foreldre og forfedre, kan ende opp med ulike etnisitets-resultater. Hvis man har de samme forfedrene, skulle man tro at man burde få identiske etnisitets-resultater?
Så enkelt er det ikke. Det er faktisk svært vanlig for søsken å ha forskjellige etnisitetsberegninger. For det er flere forskjellige faktorer som kan påvirke genetisk etnisitet. Her tar vi en titt på disse faktorene:
Menneskets grunnleggende genetikk
Vi kommer ikke til å gå for dypt inn i den genetiske vitenskapen, men for å kunne forstå genetiske DNA-tester, må du først vite noen grunnleggende ting om menneskets genetikk.
Kromosomer
DNA-et er delt opp i store enheter som kalles kromosomer. Mennesket har 23 par kromosomer. Mesteparten av genetisk DNA-testing, slik som vi foretar med MyHeritage DNA, er autosomal testing. Det vil si at testen tar for seg de første 22 kromosomparene, de såkalte autosomene. Det 23. kromosomparet er kjønnskromosomet, som altså avgjør hvilket kjønn du får. Andre former for DNA-tester (Y-DNA, mtDNA) ser på andre deler av DNA-et. Men autosomal DNA-testing blir brukt til å foreta beregninger av etnisitets-tilhørigheter.
Gener
Hvert kromosom består av mindre deler, som kalles gener. Hvert kromosom inneholder hundrevis, eller tusenvis, av gener. Disse genene forteller kroppen vår hvordan den skal utvikle seg og fungere. De er blant annet ansvarlige for hårfarge, øyenfarge, hudfarge, kroppstype, ansiktsform og for eksempel om vi kommer til å like salt eller søt mat. Det er altså disse genene som også er med på å bestemme din etniske sammensetning. Visse genvarianter er vanlige i visse regioner, mens de kan være sjeldne i andre. Noen finnes kun i utvalgte, etniske grupper. Etnisitets-beregninger baserer seg altså på disse genene som indikatorer for hvor dine forfedre levde.
Genetisk blanding
DNA-et ditt sier mye om hvem dine forfedre var og hvor de levde. Men på grunn av måten gener går i arv fra foreldre til barn på, kan ting være litt mer kompliserte. Vi har altså 22 autosomale kromosompar, men disse parene er ikke identiske. Våre reproduksjonsceller tar deler av hvert av disse kromosomene for å sette sammen en ny, unik sammensetning. Den nye DNA-strengen er svært lik det opprinnelige utgangspunktet, men den er ikke identisk.
Det er derfor søsken som deler de fleste genene pleier å ligne hverandre. Men, med mindre det er snakk om identiske tvillinger, er det alltid noen forskjeller i deres genetiske koder.
Og dette vil si at det også kan være noen forskjeller i deres etnisitets-beregning. Her er et eksempel på hvordan dette kan skje:
Eksempel på DNA-arv
Hver person har 22 «prikker» som representerer autosomene, eller de første 22 kromosom-parene. Barn arver halvparten av disse «prikkene» fra hver av deres foreldre.
I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i noen grunnleggende etnisitets-kombinasjoner. Denne enkle modellen viser hvor forskjellige etnisitets-beregningene kan bli for søsken.
Ved første blikk kunne det være naturlig å anta at hvis din farfar er femti prosent irsk og femti prosent skotsk og din farmor er hundre prosent italiensk – at din far vil være kvart irsk, kvart skotsk og halvt italiensk. Det er ikke nødvendigvis slik.
I dette eksempelet vil farmoren kun videreføre italienske gener, så halvparten av farens gener er italienske (femti prosent). Men farfaren kan videreføre både irske og skotske gener, og det vil ikke alltid bli halvparten av hver. I dette tilfellet ble flere irske gener enn skotske videreført.
Hvis du tar en titt på morslinjen, vil du legge merke til at det samme skjer. Flere irske gener enn italienske ble videreført. For hver generasjon vil det være en mulighet for et tilfeldig antall gener fra hver etnisitet å gå i arv. Selv etter kun to generasjoner vil to søsken ha betydelige genetiske forskjeller.
Gjennomsnittlig deler søsken rundt halvparten av DNA-et sitt med hverandre. Men noen deler litt mer og andre litt mindre. Så selv om vi alle arver halvparten av vårt DNA fra hver av våre foreldre, vil segmentene vi ender opp med være tilfeldige.
Etnisitets-beregninger
Hvis alles DNA er unikt (med unntak av identiske tvillinger, trillinger, osv.), hvordan kan vi da klare å bestemme en persons etniske tilhørighet? Svaret er ved hjelp av såkalt single-nucleotide polymorphisms (SNP-er). Kort fortalt er disse veldig små biter av DNA-et, som bare er ørlite forskjellige, avhengig av ditt opphav.
DNA endres (muteres) over tid. Vanligvis produserer DNA-et eksakte kopier av seg selv, men noen ganger skjer små «feil», på samme måte som at man kan skrive en bokstav feil i en lengre tekst. Hvis denne mutasjonen går i arv, vil den over tid kunne finnes hos flere og flere av etterkommerne.
Før i tiden var folk gjerne mer stedfaste i forhold til i dag, og som oftest giftet de seg innenfor sin egen etniske eller religiøse gruppe, så deres SNP-er etablerte seg over tid. I noen tilfeller er de helt unike. Hvis ditt DNA består av et SNP som kun egyptere har, er sjansen stor for at du har en egyptisk stamfar (/mor).
Testing som utføres ved hjelp av MyHeritage DNA undersøker millioner av disse ørsmå delene med genetiske koder og sammenligner dem med test-databaser for å finne frem til din etnisitets-tilhørighet(er). Jo flere SNP-er du har som sammenfaller med en bestemt etnisk gruppe, jo større vil ditt etnisitets-estimat være for gitt gruppe.
Men glem ikke at DNA blandes for hver generasjon. Hvis du arver mange SNP-er som assosieres med en bestemt gruppe, vil du få et høyt etnisitets-resultat for denne gruppen. Hvis ditt søsken arvet færre SNP-er for den samme gruppen, vil han eller hun få et lavere etnisitets-resultat.
I tillegg benytter hvert DNA-testende selskap forskjellige metoder for å beregne etnisk tilhørighet. Det vil si at hvis du tester deg hos flere enn ett selskap, vil etnisitets-resultatet ditt kunne variere.
Finne slektninger
En interessant konsekvens av dette er at du og dine søsken også vil kunne få forskjellige treff på slektninger, eller matcher. Straks ditt DNA har blitt testet med MyHeritage DNA, vil dine resultater bli målt opp mot alle andres i databasen vår. Dette for å se om noen av dem er i slekt med deg. Noe som gir deg mulighet til å ta kontakt med fjerne slektninger som fremdeles lever og eventuelt forske sammen med dem eller utveksle slektshistorier.
Ettersom DNA-et ditt ikke er identisk med dine søskens DNA, vil de slektningene du matcher med heller ikke bli nøyaktig de samme. I eksempelet vi diskuterte ovenfor vil sønnen ha større sannsynlighet for å finne matcher med sterke irske og italienske gener, mens datteren vil finne flere tyske og skotske slektninger. Dette vil først og fremst gjelde fjerne slektninger. På tross av sine forskjeller vil både sønn og datter nesten helt sikkert motta treff med de samme nære slektningene (inkludert tremenninger).
