Hvordan kan DNA-testing hjelpe deg til å finne nye slektninger?
Hvordan kan DNA-testing hjelpe deg til å finne nye slektninger?

Når du tar en MyHeritage DNA-test, eller laster opp ditt DNA til MyHeritage, mottar du både en beregning av din etnisitet og en liste over DNA Matcher. Sistnevnte er over mennesker som sannsynlig er dine slektninger (nære eller fjerne), ettersom det er betydelige likheter mellom deres DNA og ditt. For hver DNA Match vil du få opplyst om omfanget av det beregnede slektskapet mellom deg og denne personen. Denne kalkulasjonen baseres på prosentene med DNA som du deler med vedkommende.

Et DNA-treff (klikk for å forstørre)

Hvis din match har et slektstre, vil du også kunne se det og slik kunne få mer innsikt når det gjelder hvordan dere er beslektet. Vi anbefaler å kontakte dine sterkeste DNA Matcher for å utveksle informasjon om hvordan dere kan være beslektet.

To anonyme DNA-prøver som deler 50 prosent av sekvensene sine kan enten være søsken eller barn og forelder. Så DNA-et kan fortelle deg om de slektningene du allerede vet om. Om dere faktisk er relaterte slik du tror! På lignende vis kan det å sammenligne DNA med hittil ukjente slektninger – for så å oppdage at dere deler betydelige segmenter – hjelpe med å fastslå at dere er beslektet. Ved å benytte deg av forskjellige slektsforsknings-redskaper kan du bruke dette genetiske utgangspunktet til å spore opp nøyaktig hvordan du er beslektet med dine DNA Matcher.

Vanligvis kan flere enn en type relasjoner være til stede, der man har en viss mengde DNA som deles av to personer. For eksempel kan en person som deler 25% DNA med deg kan være din besteforelder, en tante eller onkel, en niese eller nevø, eller et halvsøsken. Hvis du kombinerer DNA-informasjonen med annen type informasjon vil du kunne komme frem til den mest sannsynlige relasjonen. Ta utgangspunkt i alderen til de to personene. Hvis det er minst 30 år i mellom deg og vedkommende, kan man anta at det er snakk om en onkel/tante- eller nevø/niese-forhold og ikke et halvsøsken-forhold. Du kan også ta en titt på slektstrær hvor begge personer finnes for flere hint.

Hvordan kan en DNA-test fortelle meg alt dette?

Menneskelig DNA består av en lang sekvens med ca. tre milliarder basepar. Men 99.9 prosent av sekvensen er identisk for alle mennesker. DNA-tester, slik som MyHeritage DNA, analyserer rundt 700 000 variable lengder i DNA-sekvensen, som kalles SNP-er. Ved å sammenligne dette snittet av en persons DNA-sekvens med referanse-sekvenser som har blitt fullstendig klarlagt, kan nesten 33 millioner basepar bli utledet (eller mer vitenskapelig uttrykt, tilskrives). Denne sekvensen kan nå sammenlignes med alle andres sekvenser i DNA-databasen for å finne personer som har betydelige seksjoner til felles: Disse er dine DNA Matcher. Selv om det ikke er umulig at det delte DNA-et er en tilfeldighet, er det mer sannsynlig at to personer som deler en betydelig mengde DNA har arvet dette fra en felles ane.

Identisk avstamning (IBD)-segmenter er deler av DNA-sekvensen som er identiske for to eller flere personer. Noe som indikerer at segmentet ble nedarvet fra en felles ane, og at de to personene er beslektet via nevnte ane. Jo større dette segmentet er, desto mer nylig levde denne felles anen og enda mer sannsynlig er det at DNA-et virkelig ble arvet fra en felles ane – og at det ikke er snakk om en tilfeldighet. Jo større den totale mengden med felles DNA på tvers av segmenter, desto mer sannsynlig er det at de to personene er beslektet.

Et diagram med beregnede slektskap viser deg ditt slektskap med alle dine DNA-treff (klikk for å forstørre)

Nære slektninger deler altså mer DNA, mens fjerne slektninger har mindre DNA til felles. To fjerne slektninger som aldri har møttes, men som har en felles ane, har sannsynlig et lite stykke DNA nedarvet og til felles fra en gitt ane. Dette utgjør grunnlaget for å kunne benytte DNA-tester til å oppdage slektninger som du ellers ikke ville visst om.

Nøyaktig lengde på en sekvens med felles DNA, kommer hovedsakelig an på hvor mange generasjoner det var siden den felles anen levde. Samt tilfeldigheter, ettersom to personer kan ha en felles ane, men det kan tenkes at denne anen ikke har etterlatt noe som helst DNA til noen av dem. Det er fordi færre og færre av denne anens DNA blir nedarvet for hver generasjon man fjerner seg fra vedkommende. På et visst tidspunkt er det absolutt mulig at du arver den halvdelen av din mors DNA som ikke inkluderer den lille andelen med DNA som hun har arvet fra en viss fjern slektning. Det vil ikke dermed si at du og en fjern slektning på din mors side ikke deler den samme anen – selvsagt gjør dere det! Men dere vil ikke nødvendigvis være DNA Matcher.

 

URL is copied to your clipboard.