Kildehenvisninger er kanskje ikke det mest glamorøse aspektet ved slektsforskning, men de er absolutt en av de viktigste. Hvert ekstra minutt du bruker på å tydelig merke hvor du har fått informasjonen, bildet eller dokumentet du har lagt til i slektstreet ditt, er vel brukt tid. Kilder holder treet ditt nøyaktig og informasjonen kan spores, og det kan spare deg for tid når du trenger å kryss-sjekke til kildene dine.
I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige typene kilder, og hvordan du effektivt siterer dem når du jobber med treet ditt.
Hva er en slekrsforskerkilde?
En genealogisk kilde er alle lider som gir informasjon som er relevant for slektstreet ditt.
Det kan omfatte:
- Offisielle poster
- Samtaler eller intervjuer med familiemedlemmer
- Personlige dokumenter, for eksempel brev eller dagbøker
- Personlige gjenstander med inskripsjoner
- Fotografier
- Aviser
- Årbøker
- Nettsteder
Du kan til og med finne informasjon i«ukonvensjonelle» genealogiske kilder som smykker, reise- og dokumenter som pass og billetter, eller gamle bøker.
Hvor pålitelige er kildene?
Alle kilder er ikke like. Som hovedregel foretrekker forskere å stole på primære kilder. Det vil si kilder som kommer fra førstehånds kunnskap om direkte vitner. Hvis du for eksempel ønsket å vite nøyaktig når og hvor du ble født, ville de beste kildene være din biologiske mor (som definitivt var der) eller et fødselsattest (som ble registrert kort tid etter hendelsen basert på vitnesbyrd fra direkte vitner). Begge disse kildene er primære kilder.
Sekundære kilder er kilder er informasjon som er hentet fra primære kilder og der etter analysert. Det kan være en historiebok som nevner en dagbok eller et brev. Påliteligheten til en sekundær kilde avhenger mye av hvem som behandlet den og hvor nøye vedkommende var da informasjonen ble registret.
Det er ikke alltid slik at primære kilder mer pålitelige enn sekundære. For eksempel er innvandringsregistre en primær kilde til informasjon om forfedres innvandring, men personen som har registert informasjonen kan ha registert noe feil. Det er mennesklig å feile. Det kan også være at eller innvandreren kan ha valgt å skjule eller endre den informasjonen han har oppgitt, og det kan være ulike grunner til det. Selv et direkte vitne husker ikke alltid alle detaljer helt riktig.
Det er lurt å nærme seg kilder med en sunn dose skepsis. Det er lurt sammenligne flere kilder, søke å finne mer enn en pålitelig kilde for en informasjon før du godtar sannheten.
Hva er et kildesitering?
A source citation is a note that tells the reader where a given piece of information came from. The note might be added as a footnote, as an endnote, or encased in parentheses.
On your MyHeritage tree, you can add a citation for every recorded fact in a person’s profile. Source citations are also added automatically when you confirm a Smart Match™ or Record Match and extract any information from the match into your tree. We’ll go into detail about source citations on MyHeritage further on.
Hvorfor er det viktig å sitere kildene dine?
Når vi siterer kilder, er det mulig for oss og andre å spore opplysningen våre og gjenskape resultatene i fremtiden.
Dette er nyttig, og ikke bare fordi det øker troverdigheten til treet ditt, men også fordi det gjør det mye lettere for deg selv og fremtidig forskere å bekrefte informasjon som er registrert. Det kan også skje at du oppdager nye opplysninger ved å gå gjennom kildene. Du finner kanskje detaljer som du gikk glipp av første gang.
Du kan for eksempel ha lagt til oldemors pikenavn til treet ditt, basert på en dårlig kopi av en dødsattest du fant i et arkiv. 20 år senere finner du ut at det samme dokumentet, nå er tilgjengelig i form av en høy kvalitets skanningen. I denne ny tydeligere presentasjonen av posten, ser du at du kan ha misforstått noen av bokstavene i navnet fra kopien av lav kvalitet. Hvis kilden er registret, kan du enkelt oppdatere den.
Hvilken informasjon bør inkluderes i et kildesitering?
Du vil finne mange modeller for å registrere kilder som gir deg nøyaktig instruksjon om hvordan kilder skal beveres. Disse modellene er nyttige, men ikke nødvendige
Når du lagrer en kilde, er hovedmålet ditt å sikre at den som leser den, vet nøyaktig hvor de skal finne kilden. Du trenger ikke å følge en bestemt mal, så lenge du er tydelig og kilden inneholder så mange detaljer som mulig.
Ifølge Elizabeth Shown Mills dom er forfatter av Evidence Explained, Citing History Sources fra Artifacts to Cyberspace, hevder at en kildehenvisning et når det er enkelt å finne kilden. En god kildehenvisning gjør vider også hvilken type kilde det er, og hvor pålitelig den er. Boken hennes gir detaljerte og logiske formler å følge når man siterer alle typer kilder.
Kilder på MyHeritage
Det er to måter å registere kilder på MyHeritage, automatisk og manuelt.
Automatiske kilder
Kildehenvisninger legges til automatisk når du bekrefter en Smart Match™, Record Match eller Instant Discovery™ og trekker ut informasjon til treet ditt. En kildehenvisning til en Smart Match™ eller Instant Discovery™ vil fortelle deg hvilket slektstre informasjonen kom fra, mens en Record Match vil legge til en lenke til den originale posten på MyHeritage.Du kan også lagre en post i en persons profil på treet ditt, når du søker etter dokumenter i MyHeritage historiske samlinger, og hvis du gjør det, vil en automatisk kildehenvisning bli lagt til.
Legge til kilder manuelt
Andres slektstrær og historiske poster ikke de eneste viktige kildene til genealogisk informasjon. Mye av informasjonen din kan ha kommet fra personlige dokumenter, memorabilia eller samtaler eller intervjuer med familiemedlemmer. Du kan legge til kilder på hele Rediger profil-siden til en person. Åpne «Rediger profil» -vinduet, enten ved å klikke på blyantikonet på den personens kort, eller ved å klikke på «Rediger»-knappen i venstre profilpanelet. Klikk deretter på «Rediger mer» i lenken nederst i vinduet.
Du kan legge til en kilde for all informasjonen du har om den personen, ved å velge Mine kildehenvisninger i menyen til venstre.
Men i ånden av «jo flere detaljer jo bedre», er det beste å legge til en kilde for hvert enkelt fakta. Det kan du gjøre det ved å velge «Alle fakta» i menyen til venstre og klikke på «Legg til et kildesiter» under det relevante faktum.
Fylle ut sitatfeltene
Skjemaet «legg til sitat» har en flere felt og oppfordrer deg om å legge til så mye og detaljert informasjon som mulig.
Kilde: Denne rullegardinmenyen lar deg velge blant kilder du allerede har i slektstreet ditt. Hvis kilden din ikke vises i denne listen ennå, kan du klikke på «Legg til ny kilde.» Dette åpner et popup-vindu der du kan fylle ut detaljert informasjon om kilden, tittelen, en forkortelse, forfatteren, utgiveren, byrået, en detaljert beskrivelse og eventuelle medier knyttet til kilden, for eksempel bilder eller lydfiler.
Kilde tekst: Her kan du legge til et nøyaktig referanse til kilden, og/eller beskrivelse av hvor i kilden informasjonen befinner seg. Hvis kilden for eksempel er et med tante Mabel du har spilt inn, kan du nevne tidsangivelse for der den relevante informasjonen er nevnt.
Side/URL-adresse: Hvis kilden kan vises på internett, kan du legge til en lenke til den her.
Tillit: I henhold til Elizabeth Shown Mills råd ovenfor, kan du registrere hvor pålitelig du tror informasjonen er. For eksempel tante Mabel ha litt dårlig hukommelse, eller ha en tendens til å pynte detaljer, og derfor kan det være lurt å velge «Mindre pålitelighet av bevis.»
Dato: Her kan du legge til datoen da informasjonen ble registrert. Datoen dokumentet ble utstedt, intervjuet fant sted, etc.
Foto:Her kan du laste opp et skannet bilde eller skjermbilde av en aktuell kilde. Dette kan være nyttig, spesielt når det gjelder håndskrevne dokumenter, fordi du da kan gå tilbake til originalen. Det kan hende du leste feil eller feiltranskriberte teksten første gang du gjennomgikk den.
Etter hvert som du lærer å tyde flere typer dokumenter, vil øynene dine bli bedre trent i å lese håndskrift, så noe du ikke kunne lese for flere år siden, kan plutselig være tydeligere for deg nå.
Hovedtrekk
Det kan være kjedelig å legge til kildehenvisninger, spesielt når du og ønsker å gå videre til neste oppdagelse! Men du vil takke deg selv i fremtiden for at du tok deg tid til å skrive ned kildene dine. Fremtidige generasjoner som etterhvert vil arve og verne om forskningen din, vil også takke deg, og din innsats.
