Mennesker begår feil. Du kjenner kanskje det gamle ordtaket: ‘Å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig’? Slektsforsknings-versjonen av dette bør bli: ‘Å feile er menneskelig, å korrigere er genealogisk.’
Hver slektshistoriker og slektsforsker vet at slektstrær ofte inneholder feil.
Noen ganger er disse feilene resultater av enkle, menneskelige feil. Disse kan oppstå når man noterer ned data som man får muntlig, via transkripsjon eller ved kopiering av dokumenter eller detaljer som har blitt feilaktig levert. Sistnevnte kan oppstå ved tragiske hendelser, for eksempel dødsfall, som kan påvirke slektningers minne. Eller rett og slett på grunn av utydelig håndskrift. Av og til forekommer feil som resultat av feilinformasjon fra slektninger som rett og slett ikke visste hva som var riktig (som feil på gravsteiner), eller som fant ut at korrigeringen av slike feil ville bli for dyre (igjen, gravstein-feil). Av og til oppstår nyere versjoner ved at noen ønsker å pynte på en historie – som gjerne fører til videre påpynting ettersom årene går.
Her følger noen råd for hvordan du kan unngå å gjenta og sågar forsterke feil i forskningen din:
- Hvis du har valget mellom å bruke skannede/digitaliserte/mikrofilmede bilder av en hvilken som helst form for registrering eller en gjengivelse utført av en annen person, bør du studere bildet selv. Menneskelige feil kan snike seg inn hver gang en oppføring blir kopiert. Dessuten bygges gjengivelser ofte på valg foretatt av noen som kanskje ikke er klar over bestemte, vanlige etniske navn eller steder, eller noen som ikke har passende kunnskap til å tyde håndskrift for visse feil eller land. Og selv om gjengiverne forsøker å være presise, kan det være at informasjonen ikke er det. Derfor bør du ta en titt på bildet selv.
- Folketellings-oppføringer er alltid nyttige, men ha i bakhodet at registratoren kan ha hatt problemer med å forstå den sterkt aksenterte engelsken hos familien som ble registrert, og at dette kan ha ført til feil informasjon når det gjelder aldre, navn eller opprinnelser.
- Forsøk å følge familien gjennom påfølgende folketellinger for å bestemme fakta. I USA bør du også forsøke å gå gjennom statlige folketellinger (hvis slike eksisterer), personopplysninger, militære innkallelseskort, fremmed-registreringskort, valg-registreringer og dokumentasjon på statsborgerskap.
- Historiske avis-artikler kan være viktige, men husk at journalistene kan ha intervjuet personer som var uklare da det gjaldt detaljer, eller kanskje journalisten selv ikke visste nok om en aktuell situasjon til å undersøke nøye nok. Dette skjer selv i de beste aviser. En publisert nekrolog kan også basere seg på tidligere feil og dermed videreføre misforståelsene.
- Slektstrær, enten de er publiserte eller online, er kun så pålitelige som personen som har bygget treet. Gikk forskeren metodisk frem, fulgte vedkommende slektsforsknings-standarder, sjekket han eller hun originale dokumenter (eller bilder), ettersjekket vedkommende gjengivelser? Eller presenterte vedkommende samlede familie-historier som fakta, uten først å verifisere hendelser, datoer, navn og så videre? Oppgir innsamleren verifiserbare kilder for data?
- På samme måte, kan en publisert familiehistorie (eller t.o.m. en geografisk historie, som en by, et fylke, land eller stat) også inneholde feil som blir gjentatt fra tidligere samlinger av slektstrær. Les gjennom online slektstrær og familiehistorier og se etter dokumenterte kilder benyttet av forfatteren eller innsamleren. Publiserte historier kan også inneholde skriverfeil.
- Du er heldig hvis dine forfedre etterlot seg brev, journaler eller t.o.m. dagbøker. Selv om disse anses som en verdifull primærkilde, kan noen av disse «fakta-opplysningene» om personer ha vært basert på rykter.
- Husk at enkelte hendelser kan ha blitt unøyaktig dokumentert. Dette spesielt hvis negative hendelser kunne påvirke en persons rykte. På den annen side kan historier om personer som er kjente for sine dårlige rykter bli forsterket for å gjøre historiene enda mere fargerike.
- Slektsforsknings- eller slektshistoriske blad-artikler har vanligvis blitt sjekket og kildekontrollert. Selv om en historie kan basere seg på et register eller menneskelig gjengivelse med mulige feil.
Mange av dagens nettsider kan by på skannede bilder som ser like gode ut som originalen. Et lite forbehold er at et bestemt dokument kan ha notater eller kommentarer skrevet på baksiden, som kan ha blitt oversett under skannings-prosessen. Forsøk alltid å benytte tilleggs-dokumenter for å bekrefte data på enkeltpersoner og familier.
Hvis du, tross dine største anstrengelser, ikke kan bekrefte at en viss informasjon er primærkilde-materiale, kan du forsøke å oppgi motstridende data, registrere alle de kildene som viser data i hvert tilfelle. På denne måten vil du i det minste kunne bekrefte overfor andre som ser ditt arbeid – og for dine fremtidige etterkommere – at du var klar over den motstridende informasjonen. I fremtiden vil kanskje ytterligere dokumentasjon komme for dagen og oppklare konflikten en gang for alle.
Vår Consistency Checker er et glimrende redskap som er tilgjengelig for de som måtte ønske å benytte seg av det (alle som har et MyHeritage-tre). Denne skanner slektstreet for potensielle feil, motstridende informasjon og uoverensstemmelser. Noen er relativt selvsagte, som for eksempel barn som står listet som å ha blitt født før sine foreldre, søsken som ble født med fire eller fem måneders mellomrom, og mødre som står oppført som å ha født barn i en alder av åtte eller åtti år. Vi kan alle gjøre feil, men vår Consistency Checker lokaliserer feilene for oss. Den sørger også for å gjøre oss oppmerksomme på mange andre avvik. Så snart disse korrigeres, forbedres både kvaliteten og nøyaktigheten for våre slektstrær. Les mer om denne ekstremt nyttige funksjonen på: Online Family Tree Consistency Checker.
