Genetisk slektsforskning er en relativt ny gren i slektsforskningen, og mange tradisjonelle slektsforskere synes det å jobbe med noe så og «science-y» som DNA-skremmende.
Det er ikke det, og du trenger ikke å ha et hode for vitenskap eller avansert matematikk for å ha glede av genetisk slektsforskning. Du trenger ikke engang å ha en dyp forståelse av hvordan DNA fungerer. Alt du trenger er en forståelse av genetisk arv på ungdomsskolenivå, og noen gode verktøy for å hjelpe deg med å sortere gjennom informasjon. Ut over det er det viktigste å ha den samme besluttsomheten og grundigheten som du bruker for slektsforskningen din ellers.
I denne artikkelen vil se på hva genetisk slektsforskning er, hvordan det kan hjelpe deg med forskningen din.
Hva er genetisk slektsforskning?
Genetisk slektsforskning er å bruke DNA-data for å forbedre forskningen din og mulig bryte gjennom murvegger, løse familiemysterier og/eller utvide slektstreet ditt.
Minnene til de eldste i familien din, sammen med dine egne minner, kan få deg et stykke på vei. Men DNA kan ta deg mye lengre. Dette gjelder spesielt hvis du ikke har mange eldre i familien som kan dele minner med deg, eller hvis forfedrene dine kom fra et sted der dokumentasjonen var knapp. Hvis du har støtt på blindveier, kan genetisk slektsforskning hjelpe deg med å fortsette der de andre kanalene slapp.
Genetisk slektsforskning er basert på DNA-testing og matching. Det er imidlertid viktig å understreke at DNA-data ikke kan stå alene for slektsforskningsformål. Konklusjoner trukket fra DNA-testing må støttes av tradisjonelle slektsforskningskilder.
Hvordan kan DNA-testing hjelpe meg med slektsforskning?
DNA-testing kan hjelpe deg med å utvide treet ditt og løse familiemysterier på flere måter.
Finne tapte eller ukjente slektninger
Hvis du savner nære slektninger i slektstreet ditt, for eksempel ukjente familiemedlemmer. Det kan være familiemedlemmer har mistet kontakten med hverandre, eller et familiemedlem har blitt adoptert bort. Da kan DNA-testing hjelpe deg med å finne dem direkte gjennom DNA-trefflisten din. Personen du leter etter kan ha testet DNA selv eller ha en nær slektning som har gjort det, og den nære slektningen kan sette deg i kontakt med dem.
Få kontakt med andre slektsforskere i den utvidede familien din
Bekrefte relasjoner
Du kan ha funnet en historisk oppføring for en du tror kan være dine forfedre, men du har ikke bevis som bekrefter at vedkommende her en forbindelse til deg. Ved å bruke DNA-testing strategisk, kan du være verifisere forholdet ditt, og bevise forholdet til etterkommere som lever.
Bekrefte opprinnelse, eller identifisere områder å sette søkelys på
De fleste DNA-leverandører tilbyr en etnisitetsrapport, som for eksempel MyHeritage sine Etnisitetsestimater. Selv om denne informasjonen ikke er presis nok til å stole på for genealogiske forskningsformål, kan den bidra til å bekrefte det du allerede vet om dine forfedres opprinnelse.
Det kan også hjelpe deg med å mål rette ressursene dine, som igjen kan føre deg til å gjøre viktig oppdagelser. La oss for eksempel si at du vet at din mors side var fra England, men vet ikke hvor faren din var fra. Hvis etnisitetsestimatet avslører at du har skandinaviske røtter, kan det tyde på at faren din kan ha vært fra Skandinavia. Det kan være lurt å sette søkelys på dokumenter fra denne regionen når du forsker på hans side av familien.
Genetiske grupper kan være spesielt nyttige til å begrense områder du bør sette søkelys på. Resultatene dine kan være ekstremt presise, noen ganger til og med identifisere en bestemt by eller by dine forfedre kom fra.
Vellykket genetisk slektsforskning
Test så mange personer du kan
Genetisk slektsforskning er avhengig av DNA-treff. Jo flere kjente slektninger du tester, jo mer informasjon får du til arbeide med når du går gjennom og analyserer ukjente treff.
DNA-arv fungerer slik at du får du mindre DNA fra hver generasjon du går tilbake. Hvis du for eksempel forsker på en oldemor, har du arvet bare rundt 6% av hennes DNA. Du vil øke sjansene dine for å lære mer om denne forfedre hvis du øker din «dekning» av hennes DNA, og det kan du gjøre det ved å teste flere av hennes etterkommere, ideelt sett fra forskjellige grener av familien, slik at du kan oppdage, og kontakte flere DNA-treff som arvet andre deler av hennes DNA enn du har gjort.
Test strategisk
Når det er sagt, så er det ikke er ikke en veldig hensiktsmessig strategi å skrape kinnene til et hvert søskenbarn som står lenge nok stille. Så i stedet for å teste i hytt og gevær, bør du sette opp en DNA-test strategi som og fokusere innsatsen mot familiemedlemmene hvis informasjon vil være mest verdifull for deg.
Det kan høres ut som et enkelt konsept, men den ideelle strategien kan være helt forskjellig alt avhengig av målene dine. Skreddersy testplanen din til den spesifikke informasjonen du prøver å finne, enten det er å identifisere en ukjent direkte forfedre, overvinne en et hinder, eller bekrefte et mistenkelig forhold som ikke er bevist.
Velg riktig DNA test
Det finnes flere typer DNA-test for slektsforskning på markedet. De vanligste er:
- Autosomal: Analyserer autosomene, det vil si de 22 ikke kjønnsrelaterte kromosomene.
- Y-DNA: Analyserer Y-kromosomet, som bare finnes hos menn og nedarvet fra farslinjen.
- Mitochondrial or mtDNA: Analyserer mitokondrie-DNA som er arvet fra morslinjen
MyHeritage sin DNA-test er en autosomal test. Vi tror denne typen tester har mest verdi for slektsforskere, da den gir den bredeste dekningen av treff på både mors- og farssidene, og i mange tilfeller kan den gjøre arbeidet like bra som en Y-DNA- eller mtDNA-test (Klikk her for å lese Hvordan sporer jeg min arv fra mor og far med MyHeritage?) Men hvis du spesifikt forsker på en mors eller fars forfedre, kan det has større verdi å ta en Y-DNA- eller mtDNA-test i stedet.
Dra full nytte av DNA-verktøy
MyHeritage tilbyr en rekke verktøy som kan hjelpe deg med å forstå DNA-treffene dine og oppnå viktig innsikt.
- Delte DNA-treff: Når du gjennomgår et gitt DNA-treff, finner du en seksjon som heter «Delte DNA-treff», den viser treff du har til felles med denne personen. Å se på denne listen kan gi deg ledetråder om hvem deres felles forfedre er.
- Avanserte sorterings- og filtreringsalternativer: Hos MyHeritage kan du sortere og filtrere DNA-treffene dine i henhold til en rekke kriterier, og hjelpe deg med å fokusere på treffene som vil være av størst verdi for deg.
- Informasjon fra slektstrær: Hvis et DNA-treff er knyttet til en profil på et slektstre, vil du kunne se den offentlige informasjonen på det treet (vanligvis informasjonen om slektninger som er avdøde). Dette kan hjelpe deg med å identifisere felles slektninger og forfedre.
- Kommentarer: Hos MyHeritage kan du skrive kommentarer på DNA-treff kortene i listen over treff. Dette kan som kan hjelpe deg med å holde oversikt over treffene du allerede har gjennomgått, og den informasjonen du samlet med du jobbet med dem.
- Kromosomleser: Med kromosomleseren kan du sammenligne ditt egen DNA med flere DNA-treff og identifisere triangulerte segmenter (segmenter som dere alle deler). Dette kan gi ledetråder om forholdet ditt til den en enket treff og deres felles forfedre.
- AutoClusters: AutoClusters organiserer DNA-treffene dine i grupper som alle matcher med hverandre og derfor sannsynligvis har en felles forfedre. Dette kan spare deg for mye tid på å finne ut hvem som er relatert til hvem.
- Theory of Family Relativity™: Denne funksjonen gjør i utgangspunktet alt arbeidet for deg – den analyserer alle dataene vi har til rådighet, inkludert slektstredata data fra historiske poster. Du får plausible teorier om nøyaktig hvordan en gitt DNA-match er relatert til deg.
Klar til å prøve ? Klikk her for å bestille en MyHeritage DNA test.
Noen webinarer om genetisk slektsforskning som kan være nyttig nyttige for deg:
- Derfor bør du ta en DNA-test for slektsforskning. med Mike Mansfield (webinar)
- Slik finner du en ukjente slekninger med DNA med Christina Sagersten
- Vitenskap for den uvitenskapelige: Hvordan produserer MyHeritage DNA-resultater? med Diahan Southard (webinar)
Klikk her for å lære mer om slektsforskning og DNA – Her finner du mange lærerike artikler.
