Hvorfor bør du tenke på å teste dine eldre slektninger før du setter i gang med din egen genetiske slektsforskning?
Svaret ligger i genetiske arvemønstre. Fire typer genetiske arvemønstre benyttes av genetiske slektsforskere for forskning på familiehistorie: mtDNA, Y-DNA, X-DNA og autosomalt DNA.
Mitokondriell DNA (mtDNA) arves fra mor, som arvet det fra sin mor. Dette ifølge en linje med direkte morsarv. Ditt mitokondrielle DNA vil ligne, selv om den ikke nødvendigvis er identisk, med det mitokondrielle DNA-et til dine søsken, dine tanter og onkler og mange andre slektninger på morsiden. Y-kromosomet (Y-DNA), det mannlige kjønnskromosomet, videreføres til menn fra deres fedre, som selv har arvet det fra sine fedre, i en direkt linje med farsarv. En manns Y-kromosom vil bli lik, om ikke identisk, med Y-DNA-et til hans hel-brødre, onkler på farsiden og andre slektninger på farens side.
De direkte arvemønstrene til mitokondriell- og Y-DNA gjør det mulig å bestemme Y-DNA-ets og det mitokondrielle DNA-ets signaturer fra avdøde forfedre ved å teste utvalgte personer som du kjenner. I denne forbindelsen, haster det derfor kanskje ikke så veldig at du får testet eldre slektninger for deres Y-DNA og mtDNA, med mindre de er de siste levende representantene som bærer det DNA-et. For eksempel, hvis din far hadde kun døtre og ingen søsken, ville det være viktig å teste hans Y-DNA, etter som han kan være den siste levende slektningen med den informasjonen. Du kan av samme grunn vurdere å teste hans mtDNA. Selv om der skulle være flere slektninger som kunne representere DNA-et til en eldre slektning, hender det at mutasjoner forekommer på Y-DNA-ets og det mitokondrielle DNA-ets linjer. Det er derfor fortsatt en god ide å teste eldre slektninger.
Selv om det kan oppstå situasjoner der du vil ønske å prioritere testing av eldre slektninger for Y-DNA og mtDNA, er det mer vanlig å prioritere testing av autosomalt DNA fra eldre slektninger.
En autosomal DNA-test, som MyHeritages DNA-test, inkluderer informasjon om X-DNA og autosomal DNA. X-kromosomet er det kvinnelige kjønnskromosomet. Menn arver ett X-kromosom fra sin mor, mens kvinner arver ett fra hver av sine foreldre. I stedet for å arve nok ett X-kromosom, arver menn altså et Y-kromosom fra sine fedre. Resten av de 22 kromosomparene i menneskelige celler kalles autosomalt DNA. En person arver 50 prosent av sitt autosomale DNA fra hver av foreldrene. Dette inkluderer ca. 25 prosent fra hver av besteforeldrene og ca. halvparten av den forrige delen fra hver tidligere generasjon av forfedre. På et tidspunkt, på grunn av den tilfeldige naturen til autosomal DNA-nedarving, vil det være noen aner som et individ ikke arver betydelige deler av sitt autosomale DNA fra.
Ethvert autosomalt- eller X-DNA du arver fra en bestemt stamfar, må være mindre enn eller lik den mengden DNA som dine foreldre arvet fra den samme forfaren – som igjen er en undergruppe av det DNA-et som din besteforelder arvet fra den samme stamfaren. Mens din bestemor kan tenkes å ha 25 prosent av sitt DNA felles med din tippoldeforelder, vil du kun ha seks prosent av ditt DNA til felles med den samme tippoldeforelderen. Jo mer DNA en testet person har til felles med en forfader, jo flere treff vil de ha som er relaterte via denne samme forfaderen. Jo flere matcher de har som er relaterte via en forfader/-moder av interesse, desto høyere er sjansen for at de vil kunne være i stand til å gjøre slektsforskningsfunn ved hjelp av samarbeid, korrespondanse og analyse. Derfor bør du prioritere din autosomale DNA-testing for eldre slektninger som har mer DNA til felles med dine forfedre enn det du har.
En annen måte å se denne prioriteringen på er gjennom en mer komplett dekning. Ved å teste deg selv, vil 100 prosent av ditt autosomale DNA bli representert i en database, 50 prosent av dine foreldres DNA vil bli representert, og 25 prosent av hver av dine besteforeldres DNA. Selv om hvert individ arver 50 prosent av sitt DNA fra hver forelder, arver søsken forskjellige porsjoner med 50 prosent. Selv om vedkommende vil ha noe DNA til felles med et søsken, vil vedkommende også ha unikt DNA. Ved å teste et søsken, kan du oppnå ca. 75 prosent av dine foreldres DNA og ca. 37 prosent dekning av hver av dine besteforeldres. For å oppnå 95 prosent dekning av en avdød forelder, i gjennomsnitt, er det nødvendig å teste fire av deres levende barn. Hvis de hadde færre enn fire barn, eller de ikke har andre levende etterkommere, er det store begrensninger på hvor mye av deres DNA som kan bli gjenfunnet og representert i databasen ved å teste deres etterkommere.
Ved å teste dine eldre slektninger sikrer du at deres DNA vil bli representert i de eksisterende databasene, og du øker sjansen for at fremtidige generasjoner vil kunne kobles med dem ved hjelp av disse.
Hvis du har testet deg ved hjelp av et annet selskap, er dette den beste tiden å kaste et bredere nett for potensielle genetiske matcher ved å laste opp din rådata til MyHeritage. Du vil motta DNA Matcher gratis, som vil hjelpe deg til å finne flere nye slektninger basert på felles DNA.
Selv om vi som slektsforskere har begynt å behandle DNA som vi ville ha behandlet andre opptegnelser i vår analyse, korrelasjons- og bevis-argumenter, bør vi også begynne å tenke som arkivarer og bruke vår tilmålte tid og anstrengelser til å anskaffe og bevare DNA-opptegnelser, slik at informasjonen om våre forfedres DNA vil bli tilgjengelig for fremtidige generasjoner av forskere. Vent ikke til det er for sent – test dine eldre slektninger i dag!
