URL is copied to your clipboard.

Hva regnes som et sterkt DNA-treff

Profile photo of Daniella Levy

Daniella Levy

Hva regnes som et sterkt DNA-treff

Genetisk slektsforskning kan hjelpe deg i å lykkes med slektsforskningen. Du kan identifisere nye slektninger og oppdage ny informasjon om deres felles aner gjennom DNA-treff.

Men ettersom MyHeritage har en stor DNA-database, kan det hende du får tusenvis av DNA-treff. Hvordan vet du hvilke du skal fokusere på?

Det enkleste svaret på det spørsmålet er, det avhenger av hva du leter etter.

Hvor mye DNA deler søskenbarn?

Du deler omtrent 50 % av ditt DNA med dine foreldre og barn, 25 % med dine besteforeldre og barnebarn, og 12,5 % med dine søskenbarn, onkler, tanter, nevøer og nieser.

 

Credit: isogg.org

Et treff på 3 % eller mer kan være nyttig for slektsforskningen din, noen ganger også enda mindre.

Hvordan vet jeg om et DNA-treff er en nær slektning ?

De fleste slektsforskere er mest interessert i DNA-treff som de er svært nær beslektet med, og som de deler flest aner med.

Dette skal du lete etter hvis du vil fokusere på DNA-treff som du er nær beslektet med:

1. Sjekk slektstreet

Den informasjonen du får i slektstrærne til dine DNA-treff, kan være viktigere for forskningen din enn noe annet.

For eksempel kan et treff på 0,4 % med en som har et omfattende slektstre være mer nyttig enn et treff på 3 % med en som bare har tre personer i slektstreet.

Du finner denne informasjonen på treffkortet, se hvor mange Smart Matches og slektsnavn blant anene deres dere deler.

Treffet ditt kan til og med ha en Theory of Family Relativity, som styrker MyHeritages tilgjengelige data og sannsynlige teori for hvordan dere kan være i slekt.

2. Sjekk andel delt DNA

I stedet for slektsinformasjon, kan genetisk informasjon komme godt med. Jo mer DNA du deler med en person, desto yngre er deres felles aner.

Du kan finne hvor mange prosent DNA du deler med et gitt DNA-treff på treffkortet.

Du får også se tallene i centiMorgan. CentiMorgan (cM) er måleenheter for genetiske lenker mellom to gitte personer. Hvis du for eksempel deler 1800 cM med en person, betyr det at du deler ca. 25 % av ditt DNA med vedkommende. Et sterkt treff har ca. 200 cM eller mer.

3. Sjekk lengen på dere delte DNA-segmentene

Å bestemme relasjonen mellom deg og et DNA-treff er ikke bare et spørsmål om hvor mye DNA dere deler, det har også betydning hvilke segmenter med DNA dere deler.

Lengre segmenter med delt DNA indikerer at deres felles ane trolig var av nyere dato.

La oss si at du har to treff som begge deler 7 % av DNA-et ditt. Én av dem deler noen få lange segmenter med deg, mens den andre deler mange små segmenter. I dette tilfellet er den første et sterkere treff.

Det andre treffet deler kanskje flere aner med deg, heller enn én nær ane. Dette skjer oftere i endogame fellesskap (der folk gifter seg innenfor gruppen sin), som for eksempel askenasiske jøder. I samfunn som dette trenger eksperter en høyere prosentandel delt DNA, og lengre segmenter for å få bekreftet et sterkt treff. Grunne til det er at delte DNA-et ikke nødvendigvis peker på en felles ane av nyere dato.

Antall delte segmenter og størrelsen på det største segmentet (i cM) blir oppført på kortet for DNA-treff under «DNA-treffkvalitet.» Når du går gjennom siden for DNA-treff, kan du også sortere treffene etter det største segmentet. Treffene med det største segmentet med delt DNA blir da plassert øverst på listen.

Hvordan finner jeg ut hvilken ane jeg deler med et DNA-treff med?

Kanskje du prøver å oppspore en bestemt slektslinje i stedet for å finne nære slektninger. I dette tilfellet prøver du å identifisere DNA-treff som deler en bestemt felles ane.

Hvordan vet du hvilken ane du og et gitt DNA-treff har felles?

Da trengs det litt mer grundig detektivarbeid. MyHeritage har en rekke avanserte DNA-verktøy som kan hjelpe deg.

1. Se etter Theory of Family Relativity™

Hvis du har en Theory of Family Relativity for dette treffet, trenger du ikke lete mer! Du trenger bare å klikke på «Vis teori.» Da vil du se relasjonsstien mellom deg og treffet ditt, som identifisert gjennom Smart Matches og Record Matches. Deres felles ane vises øverst på den grafiske oversikten.

2. Let etter delte segmenter i kromosomleseren

Med kromosomleseren kan du se på et skjematisk diagram av DNA-segmentene du deler med DNA-treffet ditt.

I mange tilfeller vil du se et kromosomleserdiagram nederst på siden for Review Match. Du vil straks kunne avgjøre om du deler lange eller korte DNA-segmenter med treffet.

Hvis du vil grave dypere, kan du bruke Kromosomlseren i avsnittet om DNA-verktøy. Da kan du sammenligne ditt DNA med flere andre DNA-treff samtidig. Dette bidrar til at du kan få et klarere bilde av hvem som kan være i slekt med hvem.

Triangulerte segmenter hjelper deg med å identifisere deres felles ane

Når du sammenligner flere DNA-treff, kan det hende du støter på triangulerte segmenter: DNA-segmenter som alle tre (eller flere) av dere har felles. Hvis du har et triangulert segment med en kjent slektning og et mystisk DNA-treff, betyr det at dere alle sannsynligvis deler en felles ane.

Så hvis det du ser etter er et DNA-treff som nedstammer fra en bestemt ane, er det svært nyttig å ha kjente slektninger som nedstammer fra den anen som har tatt en DNA-test. Slik ser du på kromosomleseren hvilke DNA-segmenter du deler med den personen. Det kan hjelpe deg med å konkludere om nye DNA-treff som deler de samme segmentene også nedstammer fra den anen.

Hvorfor hjelper ikke alltid kromosomleseren 

Kromosomlesermetoden har faktisk sine begrensninger når det gjelder å identifisere felles aner. Problemet er at vi arver en tilfeldig blanding med DNA fra foreldrene våre. Derfor er det mulig at den felles anen ikke vises i DNA-et vårt.

La oss vise deg det når det gjelder etnisitet. Si at bestefaren din var 50 % italiensk og 50 % nigeriansk, og bestemoren din var 100 % sentral-asiatisk. Faren og onkelen din arvet hver 50 % av din bestemors gener. Faren din har imidlertid kanskje bare arvet de italienske genene, mens onkelen din bare arvet de nigerianske genene. Det ville gjøre faren din 50 % italiensk og 50 % sentral-asiatisk, og onkelen din 50 % nigeriansk og 50 % sentral-asiatisk.

Det betyr at din onkels barn – ditt søskenbarn – kan ha arvet 25 % av sine nigerianske gener fra bestefaren din. På den annen side har du arvet 25 % av dine italienske gener fra bestefaren din. Dere deler begge 25 % av genene med bestefaren din, men det er noen andre 25 %! Mens du og dette søskenbarnet fortsatt deler 12,5 % av genene, men de delte segmentene er de du arvet fra deres felles bestemor, og ikke bestefaren din.

Så hvis du sammenlignet DNA-et ditt med dette søskenbarnets med kromosomleseren, vil du se at de gensegmentene du har identifisert er arvet fra bestefaren din, ikke vises i hans gener.

Og det er der AutoClusters DNA verktøy kan være til hjelp.

3. Finn DNA-treffets klynge eller gruppe på AutoClusters

AutoClusters organiserer DNA-treffene dine ved hjelp av «klynger» som indikerer at de kan dele en felles ane, basert på DNA-et de begge deler med deg og hverandre.

La oss si at faren din også hadde en søster. Hun arvet 25 % av din bestefars italienske gener, og 25 % av hans nigerianske gener. Hun hadde også et barn som arvet 12,5 % av din bestefars nigerianske gener, og 12,5 % av hans italienske gener. I dette tilfellet arvet begge søskenbarna dine nigeriansk etnisitet fra bestefaren din, mens du ikke gjorde det. I tillegg er de 12,5 % av DNA-et som du deler med ett søskenbarn, forskjellig fra de 12,5 % du deler med den andre.

Men fordi disse søskenbarna samsvarer med hverandre, blir de ikke «klynget» sammen med andre av din bestefars etterkommere, noe som hjelper deg med å konkludere at de begge virkelig nedstammet fra bestefaren din.

Sammendrag

Det avhenger av hvilke mål du har for genetisk slektsforskning når du skal avgjøre om et DNA-treff er sterkt. Prosentandelen av delt DNA, lengden på de delte DNA-segmentene, plasseringen til triangulerte segmenter sammen med andre treff, og AutoClusters, kan alle gi deg viktige ledetråder som hjelper med å drive deg fremover i din genetiske slektsforskningsreise.

For å avgjøre om et gitt DNA-treff bidrar til at treet ditt vokser, anbefaler vi å gjøre følgende:

  • Sjekk om du har en Theory of Family Relativity
  • Se på brukerens slektstre, og gjennomgå delte Smart Matches™, DNA-treff og slektsnavn blant aner, og steder.
  • Bruk kromosomleseren til å undersøke hvor mye DNA du deler, og lengden og plasseringen på delte DNA-segmenter
  • Sammenlign treffet til kjente slektninger med «en-til-mange-kromosomleseren»
  • Generer en AutoCluster, og lokaliser klyngen som inneholder treffet
URL is copied to your clipboard.