Mange DNA-tester, som MyHeritage DNA test, gir en liste over DNA-treff når du får resultatene dine. DNA-matching identifiserer i hovedsak segmenter av delt DNA mellom deg og andre mennesker, og gir deretter en liste over personer hvis DNA samsvarer med ditt.
Men hva betyr det egentlig å ha delt DNA? Betyr det nødvendigvis at dere er i slekt? Her er det du trenger å vite om delt DNA.
Hva er delt DNA?
Begrepet «delt DNA» er faktisk litt misvisende. Alle mennesker deler DNA, ikke bare med hverandre, men med alle levende vesener på jorden! Omtrent 99,9% av menneskelig DNA er identisk fra en person til den neste.
Men når vi snakker om delt DNA i sammenheng med genetisk slektsforskning, refererer vi til den lille prosentandelen av DNA som står for variasjon mellom mennesker. DNA-matching gjøres ved å undersøke den prosentandelen, og identifisere SNPer (enkelt nukleotidpolymorfier), og variasjoner i basispar av DNA som bidrar til å skille DNA-et ditt fra andre mennesker. Du kan lese mer om hvordan DNA-matching fungerer i denne artikkelen: Hvordan fungerer DNA-matching?
Hvis du for eksempel deler 50% av DNA-et ditt med en forelder eller et barn, betyr ikke dette at du deler 50% av hele den genetisk kode. Akkurat som med andre mennesker, er DNA-et ditt rundt 99,9% identisk. Å dele 50% av DNA med noen betyr at du deler 50% av den relativt lille delen av DNA som varierer mellom mennesker.
Når du gjennomgår et DNA-treff på MyHeritage, vil mengden delt DNA bli angitt på treffkortet og på siden for å Gjennomgå DNA-treff:
Mengden delt DNA måles i prosent eller i centimorgans (cMs), en enhet for måling av lengden på DNA-segmenter.
Hvor mye DNA deler du med foreldrene dine?
Du arver rundt 50% av DNA-et ditt fra hver forelder, eller rundt 3700 cM. Legg merke til at prosentandelen ikke er nøyaktig 50%, fordi visse deler av DNA-et ditt arver du bare fra moren din (for eksempel mitokondrie-DNA) eller faren din (for eksempel Y-kromosomet).
Hvor mye DNA deler søsken?
Helsøsken deler vanligvis ca 2200 cM til ca 3400 cM DNA, eller rundt 37,5-61%. Grunnen til at det varierer fra søskenpar til søskenpar er at selv om begge har fått 50% av sitt DNA fra de samme to personene, er det tilfeldig hvilke 50% de arver fra hver av dem. Det ikke de samme 50%.
Dette betyr at en gitt SNP fra en av foreldrene kan arves av begge søsknene, ingen av dem, eller av bare en av dem. Du kan lese mer om variasjonene i søsken-DNA her: Kan søsken ha forskjellig etnisitetsestimat? eller her: Hvorfor har jeg DNA treff som ikke matcher mine søsken?
Det er et unntak fra denne regelen, og det er identiske tvillinger. Identiske tvillinger er utviklet ved at et befruktet egg deler seg i to, og det betyr at de har samme kombinasjon av DNA, og deres DNA er 100% identisk.
Halvsøsken vil dele omtrent halvparten så mye DNA som helsøsken, men igjen er dette i gjennomsnitt. Prosentandelen kan variere.
Prosent-diagram for delt DNA
Du kan bruke diagrammet nedenfor for å se hvor mye DNA du deler med forskjellige slektninger:
C´Kan du dele DNA og ikke være i slekt?
Ja… eller nei, avhengig av hvordan du definerer «i slekt». Som beskrevet ovenfor deler vi DNA med alle mennesker og alle levende vesener. Vi har alle felles forfedre, det er bare et spørsmål om hvor mange millioner år du går tilbake!
Men hva med SNPene som MyHeritage ser på for å bestemme DNA-treff? Er det mulig å dele segmenter av DNA med en person, og for den personen å dukke opp i DNA-treffene dine, selv om du ikke har noen felles forfedre fra nær fortid?
Svaret er ja. I Det er mulig å dele DNA, det vil si å ha identiske SNPer, med en person som ikke deler en felles forfedre med deg i nær fortid. Dette kalles “identity by state” (IBS), likheten i SNPene er enten en uavhengig tilfeldig forekomst, eller ble arvet fra en mye mer fjern forfedre. “Identity by descent” (IDB) kalles det når dine delte SNPer ble arvet fra en nærmere forfar.
Jo fjernere DNA-treffet er, og jo mindre DNA du deler, jo mindre sannsynlig er det at du har en felles forfader med treffet fra nær fortid. Dette gjelder spesielt i endogame populasjoner. Det er befolkninger hvis medlemmer giftet seg innenfor et samfunnet gjennom mange generasjoner, for eksempel Ashkenazi Jews. Folk i disse populasjonene kan dele betydelige mengder DNA uten å ha en nær felles forfar.
En viktig måte for å se om et DNA-treff virkelig er relatert til deg, er å ta en titt ikke bare på den totale mengden delt DNA, men på lengden av DNA-segmentene du deler. Jo lengre we delt segment er, jo større sannsynlighet for at du er i slekt. Lengden på det lengste delte DNA-segmentet vises på DNA-treffkortet, og på siden for å Gjennomgå DNA-treff, og du kan også se alle de delte segmentene dine i kromosomleseren. Du kan lære mer her: Hva regnes som et sterkt DNA-treff?
Interessert i å finne ut hvem som deler DNA med deg? Du kan betsille en DNA-test her.
