Å si at tilgjengeligheten med arkiver på internett har revolusjonert slektsforskning, er en underdrivelse. Det er ikke lenge siden det kunne ta måneder, eller år, for å finne fram til informasjon du nå kan finne en ettermiddag mens du surfer på nettet. Folketellinger, fødselsattester, bilder, osv. Så mye er tilgjengelig, og ofte bare et tastetrykk unna.
For nye slektsforskere som går på nettet første gangen, kan dette bli et overdådig buffébord med delikatesser. Da det ikke var så mye informasjon tilgjengelig – da du faktisk måtte gå til et arkiv eller bibliotek for å finne ting – var det færre muligheter for å fylle treet ditt med dårlig informasjon. I disse dager er det så mye tilgjengelig at det er fristende å ta til seg all all informasjon og Smart Match som tilbys på nettet og legge den til slektstreet ditt. Brått har tatt ditt tre helt tilbake til Adam og Eva!
Hvis det bare var så enkelt!
Et stort slektstre med tusenvis av mennesker ser kanskje imponerende ut på utsiden, men når treet er fylt med upålitelig informasjon og med mennesker du faktisk ikke er i slekt med, hjelper det ikke hvor stort det er.
Men hvordan kan du da fylle treet med god informasjon?
Profesjonelle slektsforskere har tydelige standarder for hvordan de utfører forskningen. Den profesjonelle bibelen «Genealogy Standards«, som er publisert av Board for Certification of Genealogists, har laget en fempunkts prosedyre. Og mens det kanskje er urealistisk å forvente at enhver som jobber med sitt familietre kan ha profesjonelle standarder, spesielt som nybegynnere, kan det være verdt å titte nærmere på fra starten av.
-
Gjennomfør et rimelig uttømmende søk:
Dette betyr at du må se på alle muligheter for å finne informasjonen du leter etter, noe som også betyr å gjøre deg kjent med hvilke poster som er tilgjengelige og hvor du finner dem. For MyHeritage-nybegynnere er det viktig å forstå at mens MyHeritage har bokstavelig talt milliarder av poster, og du er nesten sikker på å finne noe av det du leter etter, vil ikke alle dokumenter du trenger finnes online.
Folk antar ofte feilaktig at alt de trenger, kommer til å dukke opp når de treffer «søke på alle poster», noe som fører dem til å gjøre feil: Hvis et søk gir et et treff som framstår som det de er på jakt etter, antar de at det er riktig, rett og slett fordi den korrekte informasjonen faktisk ikke er tilgjengelig på nettet.
Hvis du søker etter fødselsattest for din oldefar John Williams, som du tror kan ha blitt født i New York City i 1907, må du ikke anta at første treffet er riktig. Fordi det kan ha vært tre – eller 13! eller 30! – John Williams født i New York City det året. Hvilken spesifikk informasjon – Foreldrenes navn? Foreldres fødested? Adresse? Bursdag? – matcher denne tidligere bekreftede informasjonen om akkurat din John Williams?
-
Bruk komplette og nøyaktige kildehenvisninger:
Du bør rett og slett vise hvor informasjonen kommer fra og bruke troverdige kilder. De som ser på treet skal kunne gjenta søket og finne sammen informasjon fra samme kilde som du gjorde.
For nybegynnere er det avgjørende å huske på at andre brukere ikke dermed sagt har brukt troverdige kilder. Nybegynnere har en tendens til å være litt overivrige i å bekrefte Smart Matchene de får opp. Er du heldig har personen allerede gjort «det tyngste grovarbeidet». Men noen ganger kan det også være at du uforvarende importerer og legger til mange feil i prosessen.
Husk at treet kun er så bra som den som har laget det. Noe er verdt å kopiere og andre er absolutt ikke det. Vurder informasjonen i brukerens tre – er den fra gode kilder? Er den logisk? Har den som har utviklet treet noen legitim tilknytning til familien det gjelder? Vær oppmerksom før du legger til informasjon i ditt eget tre.
-
Utfør en grundig analyse og bevis på korrelasjon:
Dette gjelder hvordan du ser på informasjonen du har funnet og hvordan du tolker denne. Hvor gode kilder har du? Hvor pålitelig er informasjonen de inneholder? Hvordan var informasjonen samlet og av hvem? Hva er neste steg for videre undersøkelser, eller konklusjoner du har kommet til?
Hvis du bruker informasjon fra eksempelvis dødsattester, tenk på hvem som har skrevet den. En ektefelle er mer pålitelig kilde for navnet på sine svigerforeldre, som hun faktisk kan ha kjent, enn et barn født etter at de har gått bort.
-
Finn ut av motstridende informasjon:
Denne kan være vanskelig, men vi møter alle informasjon som ikke henger sammen. For eksempel kan det bli sagt at din tipp oldefar ble født i Sveits i 1835, mens en annen opplysning sier at han er født i New York i 1838. Da må du tenke gjennom de neste stegene for å finne ut hvilken informasjon som er korrekt. Kanskje finner du noen andre opplysninger som kan støtte opp under den ene opplysningen? Du kan ikke gjøre troverdige konklusjoner uten å ha funnet ut av disse motstridende opplysningene.
-
Inkluder en grundig begrunnet og klar, skriftlig konklusjon:
Hva er resultatet av alt du har funnet? Hvordan kom du fra alle bevisene til konklusjonene du har gjort? Profesjonelle slektsforskere knytter alt sammen. Å ta skrittet med å dokumentere resonnementet eliminerer sjansen for at du godkjenner feilaktige opplysninger, eller ikke tar hensyn til alle bevisene.
Virker dette overveldende? Det er greit.
Selv om du ikke er en profesjonell slektsforsker, og heller ikke har planer om å bli det, kommer du langt med sunn fornuft. Når du analyserer data, vær spesielt kritisk til å legge til informasjon som virker usannsynlig til treet ditt.
Det er et prinsipp i vitenskapen, Occam’s Razor, som sier at den mest sannsynlige forklaringen på noe er den enkleste og minst kompliserte. Det betyr at du bør være oppmerksom på grunnleggende kronologi og geografi, som egentlig ikke burde være vanskelig.
Og det burde ikke være nødvendig å forklare dette, men etter å ha sett mange slektstrær opp gjennom årene, kommer det: Barn kan ikke bli født før sine foreldre. Og du kan ikke emmigrere til et nytt land før du ble født eller være i militærtjeneste etter at du er død. Slik er det bare. Så ta en pause og tenk før du legger til Mary Farnsworth (født i 1788) og Josiah William Elliott (født i 1785) som foreldrene til Josiah William Elliott Jr. (født 1777). Det er rett og slett umulig.
På samme måte, gjelder begrensninger i menneskets biologi. En mann kan ikke bli far når han er 10 år gammel. En mor kan ikke føde når hun er 90 år. Søsken er ikke født med fire måneders mellomrom. Og ja, folk flytter rundt. Men det er lite sannsynlig at tre søsken er født på tre kontinenter med på tre år. Hvis Jacob og Ida Rosenstein hadde barn som ble født i Zhitomir, Ukraina i 1891, 1893, 1897 og 1899, bør du være skeptisk i forhold til ideen om at deres sønn Hyman ble født i 1896 i Argentina. Og du bør definitivt ikke legge til denne opplysningen i ditt tre, med mindre du har håndfast bevis. Og hvis en overvekt av bevis tyder på at fødselsåret er 1910 eller 1911, er det svært lite sannsynlig at et dødsattest for noen født i 1927 er den samme personen, så tenk lenge og hardt før du legger det til treet ditt. Høres dumt ut, ikke sant? Men du vil bli overrasket over hvor mange ganger jeg har sett trær med akkurat slike feil.
Den gode nyheten for nybegynnere er at MyHeritage har en innebygd funksjon kalt Consistency Checker, som kan eliminere mange enkle feil nesten uten problemer. Gå til konsistenskontrollen fra rullegardinmenyen under «Familietre» på MyHeritage-hjemmesiden. Det vil automatisk flagge slike feil – koner som er 70 år yngre enn ektemenn, personer som ble 130 år eller foreldre født etter barn – og kan noen ganger fikse dem med så lite som ett klikk.
Forsøk å endre tenkemåten din neste gang du setter deg ned for å arbeide med treet ditt. I stedet for å være en informasjons-samler, som ivrig suger til deg hver opptegnelse du støter på, se heller på deg selv som en informasjons-portvakt. Vær skeptisk. La ikke noe informasjon trenge seg gjennom porten og inn på ditt tre før du har gjort ditt beste for å bekrefte at den fortjener å bli sluppet inn.
