Hvis du akkurat har gått inn i slektsforskernes verden har du sikkert hørt mange begreper som du her vært usikker på betydningen av. I dette innlegget skal vi forklare de viktigste begrepene i slektsforskning som omhandler DNA.
DNA
DNA er en forkortelse for deoksyribonukleinsyre, et stoff som finnes i nesten alle organismer og som fungerer som en «bruksanvisning» for alle cellene i kroppen om hvordan man skal forme organismen. Stoffet er arvet fra våre foreldre, der man får omtrent 50 prosent fra hver av foreldrene sine.
Hvis du studerer DNA kan man finne ut mange spennende ting om deg selv, hvilke egenskaper du har, helsen din, og hvem dine forfedre var.
Nukleotid
Nukleotider er byggesteinene i DNA. Hver enkelt nukleotid består av en base, et sukkermolekyl, og et fosforsyre-molekyl. Det er fire kjemikalier som utgjør basene: adenine (A), tymin (T), guanin (G), og cytosine (C). Basene kommer i par, A sammen med T og G sammen med C, for å lage en streng med DNA.
Kromosom
De fleste menneskeceller inneholder 6 milliarder nukleotid-par, 12 milliarder nukleotider tilsammen. Det er en veldig lang streng med DNA! For å holde alt ryddig og sikre at celledelingen skjer med minst mulig feil, er DNAet organisert i et antall av trådlignende «pakker». Disse pakkene kalles kromosomer.
Det menneskelige genomet inneholder 23 kromosonpar, 46 totalt. Det er to forskjellige typer kromosoner i mennesker: allosomer og autosomer. Allosomer er det samme som kjønnskromosoner, som enten er X eller Y, og bestemmer kjønnet til individet. Autosomene er kroppskromosonene.
Autosomal DNA
Autosomalt DNA er det DNAet man finner i autosomene. En autosomal DNA-test, sånn som den MyHeritage tilbyr, tester kun informasjonen som ligger de 22 autosomale kromosonene.
Y-DNA
Y-DNA er det DNAet man kun finner i Y-kromosonet, og finnes kun i biologiske menn. Kvinners allosomer består av to X-kromosoner, mens menn sine består av et X-kromoson og et Y-kromoson. Hvis man analyserer Y-DNAet kan man finne unik informasjon om den biologiske manns farslinje.
mtDNA
mtDNA står for mitokondrie-DNA, altså DNA plassert i en del av cellen som kalles mitokondriet. Mesteparten av DNAet ligger i kjernen av cellen, men det er noe informasjon som også finnes i mitokondriet. Mitokondriene har nesten utelukkende gått fra mor til barn, som gjør at du kan finne unik informasjon om din morslinje om du undersøker mitokondrie-DNA.
Genetisk mutasjon
En genetisk mutasjon er en forandring i en DNA-sekvens som oppstår under DNA-replikasjon, altså når DNAet kopierer seg selv for å gjøre én celle til to. Mutasjoner kan være en «tilfeldighet» som oppstår i en bestemt gruppe celler til en enkelt person, eller en permanent endring som er gått ned til neste generasjon gjennom de reproduktive cellene (sæd eller egg).
Noen ganger kan disse arvelige variasjonene resultere i endringer i fysiske trekk, for eksempel øye- eller hårfarge, men som regel er det ikke det. Men det er gjennom å analysere disse variasjonene, selv de som ikke fører til fysiske endringer, som lar forskerne finne ut ting som etnisk bakgrunn og hvor utsatt du er for ulike helserisikoer.
Gener versus alleler
Et gen, som definert ovenfor, er en enhet i vårt DNA, mens et allel er en variant av et gitt gen. Variasjoner i vårt DNA skjer gjennom en naturlig prosess av mutasjon, som beskrevet ovenfor.
Haplogrupper
På vanlig norsk, er en haplogruppe en genetisk sekvens funnet i flere individer som har en felles stamfar. Mer spesifikt er det en gruppe som er grupper av alleler som er arvet fra en forelder. Haplogruppe er mest relevant når vi diskuterer Y-DNA og mtDNA, siden disse delene av DNAet arves bare fra far eller mor og blandes aldri, så varianter arvet innen disse delene forblir generelt intakt.
Genetiske markører
En genetisk markør er et gen eller en sekvens av DNA som har en kjent plassering på et kromosom, og kan brukes til å identifisere individer eller arter.
Centimorgans
En centimorgan er en enhet som måler avstand mellom kromosomposisjoner, og brukes til å måle deler av DNA som er identisk hos to individer. Jo lenger en del av DNAet som er identisk, jo mer centimorgans av DNA deler de, og jo mer nært knyttet er individene mest sannsynlig.
DNA Match Clusters
Cluster i forbindelse med DNA-treff, er grupper av individer en person har DNA-treff med, som også har treff med hverandre. Å se på DNA-cluster kan du få ledetråder til hvordan du er i slekt med uidentifiserte DNA-treff. For eksempel, hvis du ikke vet hvordan du er knyttet til et bestemt treff, men du finner ham eller henne i en klynge sammen med din mors fetter, vet du at du er trolig knyttet til det ukjente treffet på din mors side. MyHeritage sine AutoClusters gjør det svært enkelt å vise og analysere DNA-treffklynger.
